Hva er depresjon?

Depresjon er den nye folkesykdommen – faktisk så vanlig at 10 % av sykmeldingene i Norge er på grunn av depresjon til enhver tid. WHO snakker om en “epidemi” av depresjon. Så om du lurer på om du er deprimert, er du ikke alene. Men det er en mager trøst.

Hva er depresjon egentlig?

Fravær av glede og interesse er noe av det som er mest typisk når du opplever å bli deprimert. Det er veldig tungt og vanskelig å kjenne at “nå burde jeg være glad, dette liker jeg egentlig” og likevel ikke kjenne annet enn tungsinn, slitenhet og tristhet, noe som igjen gir enda mer tristhet og håpløshet.

Men depresjon viser seg ulikt hos mennesker. For noen er det tungt å gjøre noe som helst – all energi forsvinner. For andre blir trening eller jobb en kjærkommen flukt fra de tunge tankene, og aktivitetsnivået kan bli svært høyt – og utmattende. Konsentrasjonsvansker, søvnløshet og endret spisemønster er også vanlig og tungt å leve med. Men verst av alt er det likevel for de som opplever skyldfølelse, ønske om å få dø og følelse av å ikke ha verdi som menneske. På sitt verste er depresjon som et svart hull du har falt i, og som det ikke er noen vei opp av. Eller er det det?

Det er håp!

Gjennom mange års arbeid ved Modum Bads Depresjonsavdeling har jeg sett mennesker med kronisk depresjon og tung depresjon få det vesentlig bedre. Det er mulig! Depresjon er nemlig ikke noe mystisk, som en bakterie eller et virus, som angriper deg. Det handler om ditt liv – hva du har opplevd, hvordan du har blitt tatt vare på og hvordan du tar vare på deg selv. Hvilke følelser har du erfart at det er lov å uttrykke, og hvilke er mindre akseptert? Depresjon handler ofte dypest sett om en “låsning” i følelsessystemet i kroppen.

Følelser kan deles i to hovedgrupper: aktiverende og hemmende følelser. De aktiverende er gasspedalen mens de hemmende er bremsen. De aktiverende følelsene er f eks glede, interesse, tristhet, sinne, misunnelse og kjærlighet og varme med mer. De får deg til å gjøre noe – si fra om urett, gråte, le eller undersøke noe. De hemmende er frykt, angst, skyld og skam. De stopper deg fra å gjøre ting som kan være skadelig for deg.

Enkelt forklart vil det ved en depresjon ofte være en ubalanse mellom hvor dominerende enkelte følelser er. Det kan ha oppstått en låsning hvor de hemmende følelsene utløses av enkelte av de andre, aktiverende følelsene. Ubevisst kan det være knyttet skyld eller frykt til å uttrykke følelser som sinne, tristhet, sårbarhet eller til og med glede. Dette kan gjelde i alle situasjoner, eller kanskje bare i en konkret situasjon. Et eksempel kan være en snill og hyggelig sjef men som likevel forbigår deg ved forfremmelse. Da kan de gode følelsene for sjefen gjøre det komplisert å forholde seg til sinnet som situasjonen utløser. Et annet eksempel er om du har vokst opp med foreldre som krevde at du alltid skulle vise glede og positivitet, selv om du opplevde vonde ting. Da kan det oppleves fjernt å kjenne på selvhevdelse, sinne eller tristhet i voksen alder. I stedet forsøker du kanskje ubevisst å dempe disse uønskede følelsene med unngåelsesstrategier som f eks trening, å være ekstra positiv, trekke deg tilbake, se på serier, spise eller ta ut sinnet på andre.

Når de opprinnelige, ekte følelsene blokkeres, vil gradvis de andre følelsene, som glede og interesse, også blokkeres. Paradoksalt nok kan det være forløsende å kjenne tristhet eller sinne for å kunne oppleve glede.

Å snakke sant om livet

I vårt samfunn er det mye fokus på å tenke positivt, og det er bra. Negativ tankegang er ikke bra for noe. Men noen ganger kan det ensidige fokuset på de gode følelsene blokkere for å snakke sant om livet. Hvordan har du det egentlig? Hvis du skal være helt ærlig? Ofte er det dette det handler om for å komme ut av en depresjon – å være å være sann og tro mot seg selv. Det kan vi jobbe med sammen.

Du kan lese mer om følelser og deres funksjon her:

https://www.modum-bad.no/foelelsenes-abc/